Lynvernklasser
Lynvernklasser og inndeling
Før man begynner å planlegge et lynvernsystem, må objektet som skal beskyttes, plasseres i en av de fire lynvernklassene. Lynvernklasse I er med sine 98 prosent effektivitet definert som den mest virksomme, mens lynvernklasse IV med 81 prosent har lavest effektivitet (se tabellen Risikoparametere). Utgiftene ved å bygge et lynvernsystem (f.eks. beskyttelsesvinkel, maskeavstand, avstander mellom avledere) er høyere for anlegg i lynvernklasse I enn for lynvernklasse IV.
VDS-direktiv
Den aktuelle lynvernklassen kommer man fram til ved å vurdere skaderisikoen iht. DIN EN 62305-2 (NEK IEC 62305-2), med mindre den er fastlagt i forskrifter. En annen mulighet er å fastsette lynvernklassen i henhold til direktivet VdS 2010 (Risikoorientert lyn- og overspenningsvern), utgitt av Gesamtverband der Deutschen Versicherungswirtschaft e V (GDV).
Du kan få mer informasjon på www.vds.de , via OBO Kundeservice +49(0)2373/89-1500 eller på vår nettside.
Risikoparameter avhengig av lynvernklasse
| Lynvernklasse | Min. peakverdi lynstrøm | Maks. peakverdi lynstrøm | Oppfangingssannsynlighet |
| I | 3 kA | 200 kA | 98 % |
| II | 5 kA | 150 kA | 95 % |
| III | 10 kA | 100 kA | 88 % |
| IV | 16 kA | 100 kA | 81 % |
Lynvernklasser basert på direktivet VdS 2010
| Bruksområde | Lynvernklasse |
| Datasentraler, militære områder, kjernekraftverk | I |
| Ex-områder innen industri og kjemisk virksomhet | II |
| Solenergianlegg > 10 kW | III |
| Museer, skoler, hoteller med mer enn 60 senger | III |
| Sykehus, kirker, lagere, forsamlingshus for mer enn hhv. 100 og 200 personer | III |
| Offentlige bygg, salgslokaler, kontor- og bankbygg med over 2000 m² grunnflate | III |
| Boligblokker med over 20 leiligheter, høyhus på over 22 m | III |
| Solcelleanlegg | III |
