Vindlast og vindlastsikring: Planleggingshjelp for kabelbæresystemer
Vindlast anses som en klimarelatert påvirkning av bygninger og komponenter. Slik påvirkning kan forekomme både horisontalt og vertikalt, og kan potensielt ha en betydelig påvirkning på stabiliteten og integriteten til bygninger og tekniske installasjoner. Styrken på de respektive vindlastene må vurderes særskilt for hvert byggeprosjekt av installatøren, og avhenger av en rekke faktorer. Dette inkluderer for eksempel: sted, vindretning, overflater, takform samt størrelsen og dimensjonene til den aktuelle bygningen.
Regioner med lignende betingelser defineres som vindlastsoner i henhold til EN 1991-1-4. I forbindelse med det relevante nasjonale tillegget fastsetter denne europeiske standarden (også kjent som Eurocode) grunnleggende parametre for bestemmelse av påvirkning på bygninger og anleggskonstruksjoner. De nasjonale vedleggene inneholder bestemmelsene som går ut over Eurocode-reguleringene, og som er fastlagt i nasjonale standarder.
| Sone | Vindhastighet i m/s | Hastighetstrykk i kN/m² |
| 1 | 22,5 | 0,32 |
| 2 | 25,0 | 0,39 |
| 3 | 27,5 | 0,47 |
| 4 | 30,0 | 0,56 |
Grunnhastigheter og hastighetstrykk
| Terrengkategori (GK) | Definisjon |
| Terrengkategori 1 | Åpent hav; sjø med minst 5 km åpen flate i vindretning; glatt, flatt land uten hindringer |
| Terrengkategori 2 | Terreng med hekker, enkelte bondegårder, hus eller trær, f.eks. landbruksområder |
| Terrengkategori 3 | Forsteder, industri- eller forretningsområder og skoger |
| Terrengkategori 4 | Byområder, der minst 15 % av flaten er bebygd med bygninger der den gjennomsnittlige høyden overskrider 15 m |
Terrengkategorier iht. DIN EN 1991-1-4/NA
Bruk av lokk utendølrs: Vær oppmerksom på ytre mekaniske krefter
Ved installasjoner av deksler utendørs må det tas hensyn til at de utsettes for ytre mekaniske krefter. Herunder for eksempel vind, snø og vann. Denne tilleggslasten dekkes ikke av den internasjonale standarden DIN EN 61537 og må derfor vurderes særskilt for hvert byggeprosjekt. Ansvaret for dette ligger hos installatøren. Vurderingen danner grunnlag for ytterligere sikringstiltak som skal sikre en varig stabil og trygg elektroinstallasjon.
Ved utendørs bruk av lokk under forhold med sterk vind, er det fare for at de kan løftes som følge av varierende trykkforhold. Derfor må egnede sikkerhetstiltak implementeres for å forebygge mulige skader og minimere risiko.
OBO tilbyr et mangfold av løsninger som sikrer ekstra stabilitet, selv ved sterk vind. Valg av et egnet system avhenger både av det spesifikke byggeprosjektet og av stedet. Vi gir deg gjerne råd.
Dette gir sikring også ved økt vindlast
Ulike metall- og spennbånd kan benyttes til værbestandig sikring av lokk og som beskyttelse mot vindlast. Disse garanterer et spesielt robust og motstandsdyktig feste – selv ved sterk vindlast. OBO tilbyr blant annet følgende løsninger:
Spennbånd
Milanos laget av galvanisert stål, rustfritt stål eller med et ekstra plastbelegg, er ekstremt robust og slitesterkt. Den er testet for strekkfasthet (kN) med hensyn til materialtykkelse og er tilgjengelig i ulike farger. Breddene på 8 og 15 millimeter muliggjør en fleksibel tilpasning på forskjellige kabelrenner, kabelstiger og kabelvolum. Ved hjelp av passende fester for SBV-strammebånd og strammeverktøyet 576 kan strammebåndene monteres enkelt, raskt og sikkert.
Metallbåndklemme
laget av metall og med kulelås gir et pålitelig feste som tåler både høye temperaturer og krevende værforhold. Med bredder på 7,9 og 12 millimeter og forskjellige faste lengder finnes det et bredt spekter av bruksområder. med en integrert skjæremekanisme sikrer en presis og effektiv installasjon.
Installasjonsprinsipper montering av flate tak
Grafikken vår viser montering av flate tak for Gitterrenne GRM (til venstre) og montering av den uperforerte på flatt tak Kabelrenne MSKMU (høyre).
Monteringshjelp montering av flate tak gitterrenne GRM
Plasser UniBase 6
Den UniBase 6 Plasser enheten i henhold til takleggeplanen, og legg ved behov UniBase BSM-beskyttelsesmatten under standføttene. Maksimal avstand mellom standføttene er 1,5 m.
Vekt på ballast for UniBase 6
Standfoten UniBase 6 er belagt med vanlige belegningssteiner med størrelsene 10 x 20 x 6 cm (lengde x bredde x høyde).
Plasser GRM-gitterrennen
Gitterrenne GRM Den monteres uten skruer på den universale standfoten UniBase 6 ved hjelp av adapteren Type 165 MBG HGRM.
Monter og fest lokk DGRR
klikk på gitterrennen og fest.
Last ned
Statisk eksempelberegning ledningsføring på taket
Beregningsgrunnlag
Avstand UniBase
Ved montering av kabelbæresystemer – for eksempel på den universelle standfoten UniBase – må man sørge for at støtteflaten tilsvarer hele bredden til det monterte systemet. Dette sikrer lik lastfordeling og øker stabiliteten mot vindlast. I det følgende eksempelet på statisk beregning er avstanden mellom de enkelte UniBase-enhetene 0,6 meter
Antall lokklemmer
Det skal installeres minst 6 lokklemmer per 3 meter lokk.
Avstand metallbåndklemme
Det følgende anbefales når det gjelder avstanden mellom metallbåndklemmene: Monter tre klemmer per deksel, henholdsvis ved 500 mm, 1500 mm og 2500 mm.
Brukte systemkomponenter
| Art.nr. | Type | Betegnelse |
|---|---|---|
| 5403391 | UniBase 6 | Universal-fot til ballastering, steiner opptil 6 cm |
| 6047655 | RKSM 630 FT | Kabelrenne RKSM Magic, med hurtigkobling |
| 3191032 | OTSP 6,0x40 A4 | Sponplateskrue, Panhead, drev TX 25 |
| 6052656 | DRLU 300 DD | Lokk uten hull, for kabelrenne og kabelstige |
| 6052810 | DK DRLU A2 | Lokklammer, uperforert for lokk |
| 7203111 | MBS 100 A2 | Båndklammer |
Formel for verifisering av posisjonsstabilitet (glidning + oppløft):
Wh x γQ ≤ (Gstab x γstab-Wvh x γQ ) x μ
Betegnelser
Wh Karakteristisk vindkraft horisontal
Wvh Karakteristisk vindkraft vertikal for verifisering av oppløft
Gstab Stabiliserende vektkrefter
YQ Delsikkerhetsfaktor for vindlast
Ystab Delsikkerhetsfaktor for stabiliserende krefter
µ Friksjonskoeffisient
Beregning av vindkraften horisontalt på kabelrennen
Deretter beregnes vindtrykket som virker horisontalt på sideveggen til kabelrennen. Trykket beregnes ved å multiplisere hastighetstrykk fra vindkast, sidehøyden, kraftkoeffisienten, sikkerhetsfaktoren og steinavstanden.
Wh1 x yQ = 0,5 kN/m2 (hastighetstrykk fra vindkast) x 60 mm (sidehøyde) x 1,0 (kraftkoeffisient) x 1,2 (sikkerhet) x 0,6 m (avstand UniBase) = 21,6 N
Beregning av last på ballastblokken
For å beregne virkningen av vindlast på ballaststeinen multipliseres steinbredde/-høyde med hastighetstrykk fra vindkastet, en kraftkoeffisient og sikkerhetsfaktoren.
Wh2 x γQ = 372 mm (steinbredde) x 80 mm (steinhøyde) x 0,5 kN/m2 (hastighetstrykk fra vindkast) x 2,1 (kraftkoeffisient) x 1,2 (sikkerhet) = 37,5 N
Systemvektberegning
Beregning av systemets totalvekt inkludert kabelrenne, lokk og ballaststein skjer med hensyn til tyngdeakselerasjonen og sikkerhetsfaktoren.
Gstab x γstab = (6,12 kg/m (renne + lokk) x 0,6 m (steinavstand) + 10 kg (steinvekt) ) x 9,81 m/s2 (tyngdeakselerasjon) x 0,9 (sikkerhet) = 120,7 N
Fastslå oppløftlasten
For å fastslå oppløftlasten beregnes først lengden som er utsatt for vind, basert på steinavstanden og steinbredden. Ved multiplikasjon får man deretter arealet som utsettes for vindlast. Lasten fra vindoppløft bestemmes ved å kombinere maksimalt hastighetstrykk fra vindkast, kraftkoeffisient og sikkerhetsfaktor.
Wvh x γQv = (0,6 m (steinavstand) – 372 mm (steinbredde)) x 300 mm (rennebredde) x 0,5 kN/m2 (hastighetstrykk fra vindkast) x 0,5 (kraftkoeffisient vertikal) x 1,2 (sikkerhet) = 20,5 N
Verifisering av posisjonsstabilitet
Så bestemmes summen av de horisontale vindkreftene. Systemvekten minus den tidligere fastlagte oppløftlasten med friksjonskoeffisient gir den maksimale mulige stabiliserende kraften. Slik kan man endelig fastslå om posisjonsstabiliteten er sikret.
Wh1 x γQ + Wh2 x γQ ≤ (Gstab x γstab – Wvh x γQv) x µ
21,6 N + 37,5 N < (120,7 N – 20,5 N) x 0,6 (Friksjonskoeffisient µ)
59,1 N < 60,1 N ➨ Verifisering fremlagt
Eksempel på nasjonale normer for vind- og snølast
Generelle påvirkninger - Vindbelastninger | |
|---|---|
| Europa: | EN 1991-1-4 |
| Tyskland: | DIN EN 1991-1-4 |
| Belgia: | NBN EN 1991-1-4 |
| Østerrike: | ÖNORM B 1991-1-4 |
| Nederland: | NEN-EN 1991-1-4 |
| Sveits: | SIA 261 |
| Spania: | CTE DB SE-AE |
| USA: | ASCE/SEI 7-16; ASCE/SEI 7-22 |
| India: | IS 875-3 |
Generelle påvirkninger - Snøbelastninger | |
|---|---|
| Europa: | EN 1991-1-3 |
| Tyskland: | DIN EN 1991-1-3 |
| Belgia: | NBN EN 1991-1-3 |
| Østerrike: | ÖNORM B 1991-1-3 |
| Nederland: | NEN-EN 1991-1-3 |
| Sveits: | SIA 261 |
| Spania: | CTE DB SE-AE |
| USA: | ASCE/SEI 7-16; ASCE/SEI 7-22 |
| India: | IS 875-4 |
Mer innhold
En oversikt over kabelføringssystemer
Robust, sikker, lang levetid – bli bedre kjent med kabelføringssystemer og finn ut mer om korrosjon, overflater og virkestoffer.
Finn passende kabelføringssystemer
Hvordan velger man riktig kabelføringssystem for en monteringsprosess? Vi forklarer hvorfor faktorer som kabelvolum og kabellast er viktige kriterier.
IEC 61537:2006 – Krav for kabelføringssystemer
Hvilke krav må kabelføringssystemer oppfylle? Produktstandarden IEC 61537:2006 fastsetter klare krav til belastbarhet, sikkerhet og merking.
Testet kvalitet – En oversikt over sertifikater, standarder og testmerker
Fra ISO til UL. Finn ut hvilke sertifikater og testmerker dokumenterer kvaliteten og sikkerheten til våre kabelføringssystemer, både nasjonalt og internasjonalt.
Sikker mot forstyrrelser: EMV-skjermdemping ved kabelføringssystemer
Elektromagnetiske interferensfelt kan føre til svikt i hele anlegg. Magnetisk skjermdemping gjennom tilsvarende installerte kabelføringssystemer gir her beskyttelse.