Erklæringer
Sertifiseringer og testmerking som uttrykk for høy produktkvalitet
Produktkvalitet er hos OBO tett forbundet med konstante tester og kontroller - derfor fremstiller vi nesten alle produkter selv. Denne enorme vertikale integrasjonen er uttrykk for vårt kvalitetskrav. Fra konstruksjonen og råstoffene som benyttes, via produksjonen og helt frem til logistikken er våre medarbeidere personlig ansvarlige for kvaliteten og tilgjengeligheten av OBO-produktene. Et stort antall med godkjenninger understreker vårt høye krav til kvalitet og produktfunksjonalitet. Foruten vårt integrerte kvalitetsikringssystem, som danner grunnlaget for vår ISO 9001-sertifisering som vi har hatt siden 1994 og sikrer klart definerte og aktivt praktiserte prosesser, har vi ytterligere produktspesifikke sertifiseringer, avhengig av produktet og de aktuelle kravene. Disse garanterer at de respektive produktene oppfyller nasjonale standarder, og de utstedes av uavhengige sertifiseringsinstitutter. Avhengig av sertifikatet og instituttet gjennomføres det også regelmessige årlige revisjoner for å verifisere de gjeldende produksjonsprosessene.
VDE-merkegodkjennelse
VDE er forbundet for elektroteknikk, elektronikk og informasjonsteknikk, vitenskapen om disse temaene, teknologiene og bruken som baserer seg på den. VDE-merket for elektrotekniske produkter kjennetegner overholdelse av VDE-bestemmelsene henholdsvis europeiske eller internasjonalt harmoniserte normer, og bekrefter at beskyttelseskravene i de relevante direktivene er oppfylt. VDE-merket står for produktes sikkerhet med hensyn til elektrisk, mekanisk, termisk, toksisk, strålemessig eller annen fare. VDE-testmerket bekrefter at produktene våre, som for eksempel kabelrennen RKSM, har gjennomgått forskriftsmessig testing i henhold til relevante standarder.
Nordamerikanske sertifiseringsmerker for kabelføringssystemer
Mange OBO-produkter er sertifisert for bruk i USA og Canada. De nordamerikanske markeder krever konkret dokumentasjon på produktsikkerhet og samsvar med standarder – spesielt for byggeprosjekter, industriell bruk og offentlige anbud.
Følgende testmerker fra UL (Underwriters Laboratories) og CSA (Canadian Standards Association) er i praksis avgjørende for produktvalg og tillatelse.
UL Listed
«UL Listed»-merket verifiserer at et komplett sluttprodukt – for eksempel en kabelrenne, et hus eller en fordelingsenhet – er testet av UL og godkjent i henhold til nåværende amerikanske sikkerhetsstandarder. Testingen gjennomføre under reelle driftsbetingelser oginkluderer blant annet elektrisk sikkerhet, materialegenskaper og brannvern.
Målmarked: USA
Typisk bruk: For direkte bruk ute i felten, ofte et krav ved industriprosjekter eller offentlige bygg.
cUL Listed
Den kanadiske motparten til UL Listed-merket. Også her testes det komplette produktet – i samsvar med kravene i Canadian Electrical Code (CEC) eller CSA-standardene. Den lille «c»-en på venstre side av logoen signaliserer kanadisk sertifisering.
Målmarked: Canada
Særegenhet: Også ved UL-sertifisering er et separat testmerke for Canada anbefalt.
cULus Listed
Denne merkingen kombinerer godkjenningene for USA og Canada. Det viser at et produkt kan brukes i samsvar med standardene i begge land – slik at man unngår behovet for dobbel sertifisering.
Målmarked: USA og Canada
Anbefaling: Ideell løsning for internasjonale prosjekter eller serieprodukter med Nordamerika-eksport.
UL Recognized Component
Dette testmerket er beregnet på enkeltkomponenter som senere integreres i et komplett system – for eksempel rekkeklemmer, stikkontakter eller elementer i interne styreskap. Testen er bruksspesifikk og har som mål å sikre pålitelig funksjon i sluttproduktet.
Målgruppe: OEM-er, utstyrsprodusenter, styreskapproduksjon
Merknad: Ingen erstatning for UL Listed når endeproduktet må være sertifisert.
UL Classified
Dette innebærer en målrettet vurdering av bestemmte egenskaper – f.eks. brannmotstand (UL94), IP-grad eller EMC-ytelse. Spesielt relevant for komponenter med definert beskyttelsesfunksjon, f.eks. Brannbestandige kabelføringssystemer eller kapslinger i røffe miljøer.
Målmarked: USA (delvis også internasjonal)
Teknisk basis: Kombinasjon av UL-testprosedyrer og standardserier som NEMA, ANSI osv.
CSA-testmerke
CSA-us
Dette testmerket utstedes av CSA Group for produkter som er testet i henhold til amerikanske standarder. Teknisk sett tilsvarer det i stor grad UL – til tross for at det er utstedt av et annet sertifiseringsorgan.
Målmarked: USA
Praksisrelevant: Ofte akseptert som et likeverdig alternativ til UL – for eksempel ved godkjenning fra lokale myndigheter (AHJ).
CSA
Angir produkter som fullt ut overholder kanadiske standarder (f.eks. C22.2). CSA er etablert i Canada som et offentlig anerkjent testorgan.
Målmarked: Canada
Typisk ved: Installasjoner med bevisbyrde i henhold til Canadian Electrical Code (CEC).
CSA-us/c
Kombinerte testmerker for begge markeder. CSA Group tester i henhold til amerikanske og kanadiske standarder og bekrefter ubegrenset anvendelighet i begge land.
Målmarked: USA og Canada
Praksisfordel: Reduserer testarbeid og forenkler spesifikasjoner i anbud og dokumentasjon for samsvar med standarder.
EPD Environmental Product Declaration
Kravene til bærekraftige produksjonsprosesser og behovet for miljødeklarasjoner fortsetter å øke blant arkitekter og planleggere, ettersom det ofte danner grunnlaget for valg av den optimale kombinasjonen av byggevarer.
En miljøproduktdeklarasjon skiller seg fra sertifikater som UL-sertifiseringen ved at data om selskapet og produktet ikke blir vurdert, men kun sammenstilt i henhold til standardene beskrevet nedenfor. Grunnlag for en EPD utgjøres av de internasjonale standardene ISO 14025 og EN 15804, som fastslår prinsippene og metodene for miljømerking av type III og definerer den relevante produktkategorien avhengig av byggeproduktet. Livsløpsvurderinger danner grunnlaget for utarbeidelse av EPD-er og gjennomføres i samsvar med DIN EN ISO 14040 og 14044.
EPD-er muliggjør ikke bare livsløpsanalyser og vurdering av bygninger, men også integrert planlegging. Arkitekter og fagutdannede planleggere bruker EPD-er allerede i prosjekteringsfasen, til å sammenligne ulike komponenter, konstruksjonsmetoder og alternativer, og kan dermed velge den ideelle kombinasjonen av byggevarer for den enkelte bygningen.
Takket være EPD-er for materialer, byggevarer og komponenter kan økologiske aspekter nå også inkluderes i bærekraftsvurderingen av konstruksjoner. Det handler først og fremst om grunnleggende informasjon for vurdering av den økologiske bygningskvaliteten. I EPD-ene er de omfangsrike og detaljerte dataene og informasjoner om produktenes miljøprestasjon gjennom hele livssyklusen, oversiktlig oppsummert i et standardisert format på noen få sider.
I denne prosessen vurderes produksjons- og avhendingsfasene i en levetidsanalyse. Utover det er våre EPD-er publisert gjennom Deutsche Gesellschaft für Nachhaltiges Bauen (German Sustainable Building Council, DGNB) og bærer i denne sammenheng DGNB-merket. Derfor er EPD-er en viktig hjørnestein av DGNB-, BNB-, BREEAM- og LEED sertifiseringssystemer av bygninger
Funksjonssikkerhet for sikkerhetsrelevante elektriske anlegg
I tilfelle brann må viktige tekniske innretninger, som for eksempel nødbelysning, brannalarmanlegg eller røykavtrekk, må fungere uten feil. I tillegg bør visse tekniske anlegg støtte brannvesenet ved brannbekjempelse over en tilstrekkelig lang periode. For å opprettholde strømforsyningen og dermed funksjonssikkerheten til slike elektriske anlegg, må de respektive installasjonene ha en utførelse med spesielle ledninger og leggesystemer.
Tekniske innretninger med funksjonssikkerhet kreves for følgende bygninger og anlegg: sykehus, hoteller og restauranter, høyhus, forsamlingslokaler, kontorbygg, lukkede parkeringshus, T-baneanlegg, kjemisk industri, kraftverk og tunnel. Disse bygningene besøkes regelmessig av mange mennesker, noe som medfører en økt sikkerhetsrisiko for menneskeansamlinger. Men også materialbeskyttelse og miljøvern må tas hensyn til ved visse anlegg.
Kravet om en elektroinstallasjon med funksjonssikring ved brann inngår i byggeforskriftene. Her gjelder funksjonssikring utelukkende områder som sørger for strømforsyning til sikkerhetsrelevante elektriske anlegg. Foruten de som er nevnt ovenfor, inkluderer dette for eksempel alarmsystemer eller automatiske slukkeanlegg. Forskriftene krever at energiforsyningen opprettholdes i en bestemt periode, selv ved brann.
Kabelanlegg med integrert funksjonssikkerhet
Et kabelanlegg med integrert funksjonssikring i samsvar med DIN 4102 del 12 skal forstås som leggesystemet (kabelstige, kabelrenne, klemmer, osv.) i kombinasjon med kabler eller ledninger. Dokumentasjon på funksjonssikring må fremlegges gjennom et branntest utført av et uavhengig materialtestinstitutt. Avhengig av funksjonsvarigheten tildeles kabelanlegget klassifiseringen E30, E60 eller E90. Dette er dokumentert i et testsertifikat.
Det er for øyeblikket ingen europeisk standard for funksjonssikring, selv om det finnes enkelte nasjonale testforskrifter, for eksempel fra PAVUS i Tsjekkia. Testing i henhold til DIN 4102 del 12 er den mest utbredte og anerkjente metoden. Arbeidet med de europeiske standardene pågår for tiden.
Sertifisert brannsikring: Sikre løsninger for sikre bygninger
Vi hjelper deg med å beholde oversikten, uansett om det gjelder godkjenninger eller test- og klassifiseringsstandarder.
DIN 4102 Del 12: Innhold og krav
DIN 4102 del 12 definerer standard leggesystemer med tilhørende monteringsparametre. Dessuten eksisterer det såkalte kabelspesifikke leggemetoder som muliggjør mer økonomiske løsninger, for eksempel ved å øke avstanden mellom festeavstandene eller tillate høyere kabelbelastning. Testene i henhold til DIN 4102 del 12 er et supplement til kravene i standarder for elektrotekniske og mekaniske anvendelser. Mer informasjon OBO-brannvernhåndbok .
VDE 0100 Jording: Definisjon, rettslig og normativt grunnlag
For å oppnå godkjenning må kabelføringssystemer oppfylle standarden DIN EN 61537, «Føringssystemer for kabler og ledninger – Kabelføringssystemer for elektriske installasjoner». Punkt 11 – Elektriske egenskaper – i DIN EN 61537 inkluderer også verifisering av kontinuerlig elektrisk ledningsevne.
Hvorvidt et bæresystem må inngå i potensialutjevningen, avgjøres et annet sted. I den allment aksepterte tolkningen av DIN VDE 0100 trenger ikke et kabelføringssystem å integreres i potensialutjevningen, ettersom de installerte kablene og leningene vanligvis har både lederisolasjon og ytterkappe. Ettersom det i henhold til VDE ikke finnes doble feil, utelukker denne doble isolasjonen rent normativt muligheten for at bæresystemet blir strømførende ved en feil.
Hvis bæresystemet imidlertid defineres som en fremmed ledende del innenfor rekkevidde i henhold til DIN VDE 0100 del 410, må det integreres i potensialutjevningen. Ledningsføringskanaler eller installasjonskanaler av metall eller vertikale stiger, vil være typiske eksempler på dette.
Dersom kabling for informasjonsteknologi installeres på eller i kabelføringssystemer, må disse bæresystemene inkluderes i potensialutjevningen.
I så fall gjelder DIN EN 50174-2 «Informasjonsteknikk – Installasjon av kommunikasjonskabling – Del 2: Installasjonsplanlegg og installasjonspraksiser i bygninger». Deretter må bæresystemet integreres i potensialutjevningen i samsvar med avsnittene 5.3.3.2 «Elektrisk ledende kabelføringssystemer» og 5.3.3.3 «Elektromagnetisk skjerming».
For å ivareta sikkerheten og garantere sikker utkobling av feilstrømmer ved en feil anbefaler OBO generelt å inkludere kabelføringssystemer i potensialutjevningen.
Internasjonal standardisering
Internasjonal standardisering er samlet under IEC (International Electrotechnical Commission), organisasjonen som har ansvaret for å innføre internasjonale standarder. 173 land er representert i denne kommisjonen og har et samarbeid om harmonisering av standarder.
Disse landene har nasjonale organer og kommisjoner som ivaretar nasjonale interesser. I Tyskland er for eksempel DKE (den tyske kommisjonen for elektroteknikk) organisasjonen som har ansvaret for å utarbeide standarder. Denne organisasjonen er medlem av IEC og CENELEC (Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering).
Hver enkelt medlemsstat har en nasjonal kommisjon og sender eksperter til de forskjellige organene som har ansvar for å utarbeide internasjonale standarder.
På grunnlag av den internasjonale standarden kan imidlertid disse nasjonale komiteene fastsette avvik fra den aktuelle nasjonale standarden. Dette betyr at kravene kan avvike fra kravene i en IEC-standard.
Det finnes visse regler på dette området som det nasjonale organet må overholde. Et viktig aspekt er at avvikene kun kan innebære en skjerping av den nåværende IEC-standarden. Enhver utvanning eller bagatellisering av kravene er ikke tillatt.
Struktur på standardiseringsorganisasjonene
Internasjonale standarder oppstår ikke isolert, men i samspill med forskjellige organisasjoner på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Denne strukturen sikrer at tekniske standarder er globalt sammenlignbare – men samtidig også kan tilpasses nasjonale særegenheter.
Organisasjoner som IEC, ISO eller ITU utvikler globale standarder, og organer som CENELEC eller ETSI sørger for europeisk harmonisering. Nasjonale kommisjoner som DKE eller DIN står for gjennomføringen og ivaretar landets interesser.
For planleggere, byggeledere og installatører er en oversikt over denne strukturen nyttig for å klassifisere standarder riktig, avklare ansvar og gjennomføre prosjekter i samsvar med gjeldende regler.
Internasjonalt nivå
ISO – International Organization for Standardization
Globale organisasjon for generelle standarder, organisatoriske og systemiske standarder. Eksempler: ISO 9001 (kvalitetsstyring), ISO 14001 (miljøstyring).
→ Bruksområde: bransjeovergripende, globalt gyldig
IEC – International Electrotechnical Commission
Ansvarlig for internasjonale standarder innen elektroteknikk. Inkluderer blant annet elektrisk sikkerhet, beskyttelsestyper, anleggoppbygging og testprosedyrer.
→ Typisk standard: IEC 61439 for lavspenningskombinasjoner av koblings- og styreutstyr
ITU – International Telecommunication Union
FN-organisasjon for globale standarder innen telekommunikasjon. Koordinert f.eks. frekvensspektre, 5G-standarder, Internett-protokoller.
→ Relevans: ved alle prosjekter med nettverksteknologi, dataoverføring eller mobilradio
Europeisk nivå
CEN – Comité Européen de Normalisation
Ansvarlig for utviklingen og harmoniseringen av europeiske standarder på ikke-elektrotekniske områder, f.eks. Byggeprodukter, maskiner, tjenester.
→ Basis for CE-merking av mange produkter
CENELEC – Comité Européen de Normalisation Électrotechnique
Europeisk motstykke til IEC på regionalt nivå. Utarbeider standarder for det europeiske indre marked, for eksempel for kabler, beskyttelsessystemer, EMV.
→ Referanse: Grunnlag for mange DIN EN-standarder i elektroområdet
ETSI – European Telecommunications Standards Institute
Utvikler europeiske standarder for telekommunikasjon, radio, internett og nettverkstilkoblede systemer (f.eks. IoT, 5G, Smart Grid).
→ Relevans: overalt hvor dataoverføringsteknologier er montert
Tysk nivå
DIN – Deutsches Institut für Normung e. V.
Sentral nasjonal standardiseringsorganisasjon i Tyskland. Speiler europeiske og internasjonale standarder (f.eks. som DIN EN eller DIN ISO) og utvikler egne standarder.
→ Betydning: ofte direkte inkorporert i tekniske standarder eller lovbestemte forskrifter
DKE – Deutsche Kommission Elektrotechnik i DIN og VDE
Ansvarlig for alle elektrotekniske standarder i Tyskland. Representerer tyske interesser i IEC og CENELEC, angir blant annet VDE-standarder.
→ Viktig: f.eks. for installasjonsstandarder i henhold til DIN VDE 0100 eller produktstandarder
EU-samsvarserklæringer
Samsvarserklæringen er en skriftlig bekreftelse på en samsvarsvurdering. Med den erklærer og bekrefter den ansvarlige parten bindende at et produkt, en tjeneste eller en organisasjon har egenskapene som er angitt i erklæringen.
Gjenstanden for en samsvarserklæring er ikke begrenset. Det betyr at samsvar for produkter, prosesser, personer, organer eller styringssystemer kan erklæres.
CE-merkingen er basert på en EF-samsvarserklæring og er et samsvarsmerke som angir at et produkt oppfyller kravene i EUs harmoniseringsforskrifter. Det er den synlige konsekvensen av hele prosessen for samsvarsvurdering og den påfølgende samsvarserklæringen.
CE-merkingen er følgelig et «illustrasjonsmerke» og utgjør ikke en forkortelse.
CE-merket påføres alltid av produsenten – tydelig synlig, lesbart og uutslettelig – på produktet eller produktets typeskilt. Hvis dette ikke er mulig, kan det også festes til emballasjen eller de ledsagende dokumentene.
Det foreligger derimot visse krav som må overholdes strengt for å kunne utarbeide en samsvarserklæring og den påfølgende CE-merkingen. «Ansvarlig produsent» eller dens autoriserte representant med sete i EU bekrefter den rettslige bindende virkningen på eget ansvar.
- En samsvarserklæring kan kun fremstilles i forbindelse med et direktiv fra Europaparlamentet og Rådet.
- Harmoniseringen av medlemsstatenes rettsforskrift om fri markedstilgang er beskrevet i direktivene.
- Basisen for samsvarsvurderingen og fremstillingen av erklæringen utgjøres av de harmoniserte normene og standardene som er tilordnet det aktuelle direktivet.
- Produkter og andre tjenester som er tilordnet en norm eller standard som ikke er harmonisert med et direktiv, skal ikke sertifiseres med hensyn til samsvar. Disse produktene må sertifiseres gjennom en produsenterklæring som nevner gjeldende standard
Innholdskravene i EU-samsvarserklæringen er fastsatt i de enkelte EU-direktivene. Det er imidlertid ikke fastsatt krav til form og utseende. Generelle krav til innholdet i samsvarserklæringer og forslag til utforming, er fastsatt i standardene EN ISO 17050-1 og EN ISO/IEC 17050-2 samt i EU-kommisjonens «Blue Guide».
Mer innhold
En oversikt over kabelføringssystemer
Robust, sikker, lang levetid – bli bedre kjent med kabelføringssystemer og finn ut mer om korrosjon, overflater og virkestoffer.
Finn passende kabelføringssystemer
Hvordan velger man riktig kabelføringssystem for en monteringsprosess? Vi forklarer hvorfor faktorer som kabelvolum og kabellast er viktige kriterier.
Vindlast: Hva man bør vurdere under planleggingen
Vind kan gjøre installasjonen til en skikkelig utholdenhetsprøve. Her finner du ut hvordan kabelføringsssystemer pålitelig kan sikres mot vindlast.
IEC 61537:2006 – Krav for kabelføringssystemer
Hvilke krav må kabelføringssystemer oppfylle? Produktstandarden IEC 61537:2006 fastsetter klare krav til belastbarhet, sikkerhet og merking.
Sikker mot forstyrrelser: EMV-skjermdemping ved kabelføringssystemer
Elektromagnetiske interferensfelt kan føre til svikt i hele anlegg. Magnetisk skjermdemping gjennom tilsvarende installerte kabelføringssystemer gir her beskyttelse.