Konstruktive og funksjonelle funksjoner fra kabelføringssystemer

Q: Hva er et kabelføringssystem?

I henhold til DIN EN 61537 har et kabelbæresystem som funksjon å støtte og romme kabler og/eller ledninger. Det muliggjør bruk av elektrisk utstyr i elektriske installasjoner og/eller kommunikasjonssystemer. Det kan brukes til å skille og organisere kabler eller ledninger i grupper.

Q: Hvor installeres kabelføringssystemer?

Kabelføringssystemer installeres på tak, vegger eller gulv.

Q: Av hvilke materialer består kabelføringssystemer?

Virkestoffet i et kabelføringssystem er som regel stål eller rustfritt stål. For en bedre korrosjonsbeskyttelse kan forskjellige galvaniserte overflater benyttes.

Q: Hvilke bestanddeler har et kabelføringssystem?

Et kabelføringssystem består av: Kabelføringslengder Systemkomponenter som kabelbøreformdeler, bæreelementer, monteringselementer og systemtilbehør.

Q: Hvilke forskjellige kabelføringssystemer finnes?

Til kabelføringssystemer teller Kabelrenner , Kabelstiger og Gitterkabelrenner for legging av kabler og ledninger.

Q: Hvilken funksjon har formdeler?

Formdeler kan brukes til å: for å endre leggeretningen horisontalt eller vertikalt, tilpasse dimensjonen i høyden eller bredden. Praktiske eksempler er horisontale og vertikale bend , T-stykker , Kryss , reduksjoner og endeavslutninger.

Q: Hva er bæreelementer?

Bæreelementer har som funksjon å gi mekanisk støtte til kabelbærelengder og formdeler samt til å koble dem til den bærende konstruksjonen (tak, vegg, gulv eller stålbjelke). Eksempler på bæreelementer er Vegg- og pendelutliggere , Hengevanger og Midtnedheng .

Q: Hva brukes monteringselementer til?

Monteringselementer brukes til å feste andre elementer på kabelbærere og formdeler. Et eksempel er en Monteringsplate for forgreningsbokser eller apparatholder.

Q: Hvilke tilbehørsdeler finnes?

Som tilbehør finnes komponenter som Skillesteg , Lokk eller Tilbehør .

Q: Hva er støtteavstanden?

Støtteavstanden er avstanden mellom senterlinjene til to tilstøtende bæreelementer. Enkelt sagt er det avstanden mellom utliggerne.

Kabelføringssystemer er vesentlige komponenter av en sikker og effektiv elektroinstallasjon. De har ikke bare som funksjon å organisere og sikre kabler, men må også tåle en rekke mekaniske og miljømessige belastninger. Valg av riktig systemer avhenger av ulike faktorer som materiale, korrosjonsbeskyttelse og bruksomgivelser. Vi gjør rede for de viktigste design- og funksjonsegenskapene ved kabelføringssystemer – fra materialvalg og overflatebehandling til tiltak for korrosjonsvern.

Spørsmål og svar Korrosjon Overflater Materialer Korrosivitets- kategorier Anbefalinger Kontakt

Spørsmål og svar – Grunnleggende kabelføringssystemer

Hva er et kabelføringssystem?

Hvor installeres kabelføringssystemer?

Av hvilke materialer består kabelføringssystemer?

Hvilke bestanddeler har et kabelføringssystem?

Hvilke forskjellige kabelføringssystemer finnes?

Hvilken funksjon har formdeler?

Hva er bæreelementer?

Hva brukes monteringselementer til?

Hvilke tilbehørsdeler finnes?

Hva er støtteavstanden?

Er eksterne festeelementer en del av kabelføringssystemer?

Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse

Man skiller generelt mellom følgende korrosjonsmekanismer:

Overflatekorrosjon

Ubeskyttet, ulegert stål gjennomgår overflateoksidasjon som følge av fuktighet og oksygen
Klassisk rustdannelse på stål
Hvis rustdannelsen er lokalisert, betegnes den som grubetæring eller overfladisk groptæring

Kontakt- eller bimetall-korrosjon

Det skyldes forskjellen i elektrokjemisk potensial mellom to metaller (f.eks. sink og rustfritt stål)
Forskjellen mellom edle metaller og uedle metaller
- Edle metaller: elektrokjemisk potensial > 0
- Uedle metaller: elektrokjemisk potensial < 0
Den uedle partneren oksiderer
Overhold arealregelen:
- Gunstige forhold: Uedel stor, edel liten
- Ugunstige forhold: Edel stor, uedel liten

Spaltekorrosjon

Dette gjelder ulegert stål og rustfritt stål (inkludert tilfeller der spalten skyldes plast mot stål)
Forårsaket av fuktighet i trange spalter (< 1 mm)
Elektrolytten i spalten blir "sur" (dvs. pH-verdien synker), mens elektrolytten på utsiden blir alkalisk (dvs. at pH-verdien stiger)
Det dannes reaksjonsprodukter som til slutt fremstår som rust og huler ut spalten

Gropkorrosjon i rustfritt stål

Det passive sjiktet på rustfritt stål brytes ned, primært av klorid
Lokalisert gropkorrosjon kan oppstå og grave ut stålet på det berørte stedet
Dessuten kan det oppstå spenningskorrosjondersom det foreligger spenninger i materialet (materialet sprekker langs korngrensene)

Korrosjon av galvaniseringer

Etter et par dager danner sink et beskyttende overflatelag av sinkkarbonat med karbon fra luften
Hvis sinkoverflaten utsettes for fukt, dannes det hvitrust før det beskyttende laget rekker å dannes
Sink er særlig utsatt for korrosjon når salter er tilgjengelig (mest klorid, sulfat). Sinken slites deretter svært raskt bort, slik at stålet blir stående ubeskyttet

Spenningsrekke for metall

liten/stor	Cu	VA
Zn (FS og FT)	x	x
AI	x	x
Cu
VA
CuZn

Ingen til liten korrosjon

Liten korrosjon

x sterk korrosjon

En forutsetning for korrosjon er et ledende medium som forbinder metallkombinasjonen. Jo mer fuktig og forurenset luften er, desto mer tydelig er kontaktkorrosjonen.

Overflater

G	FS	FT/(DD)
Galvanisk forsinket	Varmgalvanisert	Varmgalvanisert / (double dip)

Materialer

A2	A4	A5
Spesialstål	Spesialstål	Spesialstål

Spesialløsninger (ved foresørsel)

FTSO	FSK/FTK
Spesialstyrke for belegg	Plastbelegg

Overflater

Følgende galvaniserte overflater kan benyttes for bedre korrosjonsbeskyttelse:

Galvanisk forsinking

Påføring av sinkbelegget ved hjelp av en elektrolyseprosess (likestrøm)
Standard beleggtykkelser ca. 5-15 μm
Etterbehandling i form av en passivisering og/eller forsegling standard

Standarder: DIN EN ISO 19598 & DIN EN ISO 4042
Anvendelser: Innendørsområde uten skadestoffer, f.eks. kontorer, salgsrom – Korrosivitetskategori iht. DIN EN ISO 12944-2: C1
Eksempler: Gitterrenner og forbindelseselementer

Kontinuerlig galvanisering

I prosessen med kontinuerlig galvanisering – også kjent som Sendzimir-galvanisering – blir stålbåndet galvanisert i en kontinuerlig prosess
Virkestoffer: DX51D
Standard beleggtykkelser (Z 275) ca. 13-27 μm
Etterbehandling av spolene i form av en passivisering og/eller forsegling mulig

Standarder: DIN EN 10346
Anvendelser: Innendørsområder der det kan oppstå kondens, f.eks. sport- eller idrettshaller – Korrosivitetskategori iht. DIN EN ISO 12944-2: til C2
Eksempler: Kabelrenner, lokk

Varmgalvanisering (dykk)

Det ferdige formede produktet belegges ved hjelp av en dyppeprosess
Virkestoffer: C9D, DC01, DD11, S235JR
Standard beleggtykkelser ca. 45-85 μm

Standarder: DIN EN ISO 1461
Anvendelser: Inneområder med noe fuktighet og forurensning, utendørsområder med moderat skadestoffbelastning, f.eks. vaskerier, byatmosfære – Korrosivitetskategori i henhold til DIN EN ISO 12944-2: opptil C3 (avhengig av lagtykkelse opptil C4)Eksempler: Kabelstiger, gitterrenner, pendler og utligger

Varmdyppingsbelegg (Double Dip)

Sink-aluminium-overtrekk iht. DIN EN 10346
Materialet som skal galvaniseres, føres gjennom to bad etter hverandre: det første inneholder ren sink, det andre en sink-aluminium-legering

Standarder: DIN EN 10346

Sinklamellbelegg

Bearbeiding av ubehandlet stål til smådeler, som skruer eller skiver
Påfølgende belegg ved hjelp av dypp-sentrifugeringsprosessen med et uorganisk materiale rikt på sink og aluminium
Beleggtykkelse: 5-20 µm
Katodisk korrosjonsbeskyttelse tåler mindre riper, for eksempel fra transport eller montering

Standarder: DIN EN 13858, DIN EN ISO 10683
Anvendelser: Inneområde, uteområde
Eksempler: Forbindelseselementer, festeelementer

Plastbelegg

Plastbelegg med elektrostatisk ladet plastpulver
Belegg påføres for korrosjonsbeskyttelse eller av dekorative årsaker
Spesielt god hefyevne som følge av forbehandling av komponentene med ulike væsker
Plastpulver basert på epoksy- og/eller polyesterharpikser og polyuretan
Standard beleggtykkelser ca. 70-100 μm
Det er mulig å påføre følgende overflatebehandlinger på ulike systemkomponenter:
- Kontinuerlig forsinket (FS) og varmgalvanisert (FT)
- Galvanisk forsinket (G) og aluminium (AI)

Standarder: DIN 55633/55634

Anvendelser korrosjonsbeskyttelse:

Varmforsinkede systemkomponenter med belegg (Duplex)
Svært bestandig mot fuktighet, forurensning og kjemisk påvirkning
Bygninger med nærmest konstant kondensdannelse og mye forurensing
Korrosivitetskategori iht. DIN EN ISO 12944-2: til C5

Dekorative grunner:

Spesifikke optiske krav som matcher fargene ellers i bygget
Fargekodet separasjon eller tilordning av ulike funksjoner
Tilgjengelig i samtlige RAL-farger

Materialer

Rustfritt stål/ikke-rustende stål

Eksponering for oksygen danner et lag av kromoksid (passivt lag) som beskytter mot korrosjon
Hvis det passive laget blir skadet – for eksempel ved skjæring – dannes det på nytt ved videre eksponering for oksygen

Virkestoffer, avhengig av legeringssammensetningen:
- A2:
  - 1.4301 (AISI 304)
  - 1.4303 (AISI 305/308)
  - 1.4310 (AISI 301)
  - 1.4567 (AISI 304Cu)
- A4:
  - 1.4401 (AISI 316)
  - 1.4404 (AISI 316L)
  - 1.4435 (AISI 316L)
  - 1.4571 (AISI 316Ti)
  - 1.4578
- A5:
  - 1.4529
  - 1.4547
  - 1.4462
Standard: EN 10088

Korrosivitetskategori iht. DIN EN ISO 12944-2:
- A2: til C3
- A4: til C5
- A5: til CX
Oversikt over viktige legeringselementer

Element	Egenskaper i stål
Nikkel	Stabiliserer mikrostrukturen (austenittdanner) Øker styrken og robustheten Øker bestandighet mot spenningskorrosjon
Molybdän	Øker bestandighet mot groptæring Øker bestandighet mot spenningskorrosjon
Titan	Stabiliserer mikrostrukturen (karbiddanner) Øker bestandighet mot interkristallinsk korrosjon
Nitrogen	Stabiliserer mikrostrukturen (austenittdanner) Øker styrken

Korrosivitetskategorier iht. DIN EN ISO 12944-2:2018

Korrosivitetskategori	Arealrelatert massetap/tykkelsesreduksjon (etter det første året med fjerning)				Eksempel på typiske omgivelser (kun informativ)
	Ulegert stål		Sink		Friluft	Innendørs
	Massetap g/m²	Reduksjon i tykkelse µm	Massetap g/m²	Reduksjon i tykkelse µm
C1 ubetydelig	≤ 10	≤ 1,3	≤ 0,7	≤ 0,1	–	Oppvarmede bygninger med nøytralt innemiljø, f.eks. kontorer, salgslokaler, skoler og hoteller
C2 lav	> 10 til 200	> 1,3 til 25	> 0,7 til 5	> 0,1 til 0,7	Atmosfære med lav forurensningsgrad: for det meste rurale områder	Uoppvarmede bygninger der det kan forekomme kondensering, f.eks. lagerhaller, idrettshaller
C3 moderat	> 200 til 400	> 25 til 50	> 5 til 15	> 0,7 til 2,1	By- og industriatmosfære med moderat svoveldioksidbelastning, kystatmosfære med lav saltbelastning	Produksjonsrom med høyere luftfuktighet og en viss luftforurensning, f.eks. næringsmiddelanlegg, vaskerier, bryggerier, meierier
C4 sterk	> 400 til 650	> 50 til 80	> 15 til 30	> 2,1 til 4,2	Induistriatmosfære og kystatmosfære med moderat saltbelastning	Kjemiske anlegg, kystnære verft og skipshavner
C5 svært sterk	> 650 til 1500	> 80 til 200	> 30 til 60	> 4,2 til 8,4	Industriområde med høyere luftfuktighet og aggressiv atmosfære og kystatmosfære med høyere saltbelastning	Bygninger eller områder med nærmest konstant kondensasjon og mye forurensing
C X ekstrem	> 1500 til 5500	> 200 til 700	> 60 til 180	> 8,4 til 25	Offshore-områder med høyere saltbelastning og industriområder med ekstrem luftfuktighet og agressiv atmosfære samt subtropisk og tropisk atmosfære	Industriområder med ekstrem luftfuktighet og aggressiv atmosfære

Typiske omgivelser og anbefalte overflater/virkestoffer

Sinktap: < 0,1 µm/a
Eksempler på typiske omgivelser
Friluft –	Innerrom Oppvarmede bygninger med nøytralt innemiljø
Anbefalte overflater/virkestoffer
Galvanisk forsinket (G)
Beleggtykkelse: 2,5 – 10 µm

Sinktap: > 0,1 til 0,7 µm/a
Eksempler på typiske omgivelser
Friluft Atmosfære med lav forurensningsgrad	Innerrom Uoppvarmede bygninger der det kan oppstå kondensering
Anbefalte overflater/virkestoffer
Varmforsinket (FS)/sink-aluminium-legering (DD)
Beleggtykkelse: Ca. 20 µm

Sinktap: >0,7 til 2,0 µm/a
Eksempler på typiske omgivelser
Friluft By- og industriatmosfære med moderat svoveldioksidbelastning	Innerrom Produksjonsrom med høy luftfuktighet og en viss luftforurensning
Anbefalte overflater/virkestoffer
Varmgalvanisert (FT)/spesialstål A2
Beleggtykkelse: Ca. 40 – 60 µm

Sinktap: 2,0 til 4,0 µm/a
Eksempler på typiske omgivelser
Friluft Industriatmosfære og kystatmosfære med moderat saltbelastning, kystnære verft	Innerrom Kjemiske anlegg, kysnære verft
Anbefalte overflater/virkestoffer
Rustfritt stål A2
Svært rustbestandig

Sinktap: 4,0 til 8,0 µm/a
Eksempler på typiske omgivelser
Friluft Industriområde med høyere luftfuktighet og aggressiv atmosfære samt kystatmosfære med høyere saltbelastning	Innerrom Bygninger eller områder med nærmest konstant kondensasjon
Anbefalte overflater/virkestoffer
Rustfritt stål A4
Godkjent syrebestandig

Sinktap: 8,0 til 25 µm/a
Eksempler på typiske omgivelser
Friluft Offshore-områder med høyere saltbelastning og industriområder med ekstrem luftfuktighet	Innerrom Industriområder med ekstrem luftfuktighet og aggressiv atmosfære
Anbefalte overflater/virkestoffer
Rustfritt stål A5
Ekstra høy styrke

Mer innhold

Kabelføringssystemer

Finn passende kabelføringssystemer

Hvordan velger man riktig kabelføringssystem for en monteringsprosess? Vi forklarer hvorfor faktorer som kabelvolum og kabellast er viktige kriterier.

Kabelføringssystemer

Vindlast: Hva man bør vurdere under planleggingen

Vind kan gjøre installasjonen til en skikkelig utholdenhetsprøve. Her finner du ut hvordan kabelføringsssystemer pålitelig kan sikres mot vindlast.

Kunnskap

IEC 61537:2006 – Krav for kabelføringssystemer

Hvilke krav må kabelføringssystemer oppfylle? Produktstandarden IEC 61537:2006 fastsetter klare krav til belastbarhet, sikkerhet og merking.

Produktovergripende kunnskap

Testet kvalitet – En oversikt over sertifikater, standarder og testmerker

Fra ISO til UL. Finn ut hvilke sertifikater og testmerker dokumenterer kvaliteten og sikkerheten til våre kabelføringssystemer, både nasjonalt og internasjonalt.

Kabelføringssystemer

Sikker mot forstyrrelser: EMV-skjermdemping ved kabelføringssystemer

Elektromagnetiske interferensfelt kan føre til svikt i hele anlegg. Magnetisk skjermdemping gjennom tilsvarende installerte kabelføringssystemer gir her beskyttelse.

Har du spørsmål om temaet? Vi hjelper deg gjerne!

Fields

Tiltaleform

HerrFruIkke oppgitt

Tittel

Fornavn

Etternavn

Firma

Avdeling

Postadresse

Postnummer

Poststed

Land

Sender email address

Telefon

Melding

Jeg samtykker til innhenting, bearbeiding og bruk av mine data til reklameformål og kundeservice. De vil ikke bli videresendt til tredjeparter. *

Jeg har lest Personvernerklæring, og jeg er enig i det.*

Du kan ta kontakt med oss via dette skjemaet eller bruke andre kommunikasjonskanaler. Hvis du ønsker å benytte deg av denne muligheten, samler vi kun inn data i de obligatoriske feltene som vanligvis også er inkludert i din e-postsignatur. Disse er erfaringsmessig nødvendige for å besvare din forespørsel på en tilfredsstillende måte. Du står også fritt til å gi oss tilleggsinformasjon som kan gi deg mer personlig og bedre oppfølging. Detaljer om databehandling fra OBOs side finner du i informasjonen om databeskyttelse.